Det er 31. mars (siste dagen i mars) og Vegard og Vebjørn sin dag. Forstavelsen Ve i begge navn betyr offerplass. Det tilsvarer også det gotiske wehs (hellig). På norrønt står gardr for vern eller gjerde.

30. mars står det på kalenderen i dag, og det er Olga og Holger sin navnedag. Olga er en russisk form av Helga, som igjen er en bøyd form av det norrøne adjektivet heilagr (hellig). Holger regnes for å være en dansk form av Holmgeir, navnet er satt sammen av holmer (holme) og geirr (spyd).

Det er 29. mars, og navnedagen til Jonas og Jonatan. Opprinnelig fra hebraiske Jonah, som betyr due. Navnet kan også være kortform for Johannes. På hebraisk betyr Jonatan "Herren har gitt". Jonas er kjent fra hvales buk og dagen er også tradisjonell helgendag for martyren Jonas, som ble henrettet i år 327.

I dag er det 28. mars, og det er Åsta og Åste som har navnedag. Dette er sideformen til Astrid, som er sammensatt av det norrøne ass (gud) og fridr (vakker, skjønnhet). Navnene kan også være sideform for Åsa, Åse og den nyere utgaven Asta.

Rudolf og Rudi har navnedag i dag, 27. mars. Rudolf er tysk, tilsvarer det nordiske Rolf, norrønt Hrolfr - en sammentrekning av Hrodolfr; hrodr vil si ære / ry og olfr (ulfr) = ulv. Rudolf brukt i Norden fra midt på 1800-tallet. Rudi er en tysk kortform, kjent i Norge fra 1920-årene. Kong Rudolf I av Habsburg 1218 - 1291, filmstjernen Rudolf Valentino 1895 - 1926. Varianter: Rodolpho, Raol.

I dag er det 26. mars, og dagen til Gabriel og Glenn. Gabriel er hebraisk (Guds mann), og har vært i alminnelig bruk i Norge fra midten av 1600-tallet, men forekom allerede på 1200-tallet. På 1800-tallet ble det sjeldnere. Navnedag etter erkeengelen Gabriel, som fortalte jomfru Maria at hun skulle føde Jesus (Lukas 1, 26 - 38). Hunnkjønnsform Gabriela. Glenn er fra keltisk.

25. mars er dagen til Maria, Marie og Mari. Av disse er Maria den eldste formen, en gresk-latinsk utgave av det hebraiske / armeiske Mirjam. Søster til Moses het Mirjam, hun førte an sangen og dansen etter kryssingen av Rødehavet. Navnets betydning er ikke klarlagt, teorier er "den tykkfalne", "den skjønne" og "barn av våre ønsker". Den første Maria vi hører om i Norge, var datter av Harald Hardråde, ca. år 1050. Marie og Mari er sideformer fra 1700-tallet. Varianter: Marian, Marion, Marja, Mary og Maja. I katolske land kan Maria også være mannsnavn.

I dag er det 24. mars, og det er Ulrikke og Rikke som har navnedag. Begge navn er hunkjønnsformer av Ulrik, fra gammelhøytysk Uodalrich, sammensatt av "uodal" (hjem, arv, samme som vårt odel), og "rich" (mektig, hersker). En annen forklaring (Vågslid) kan være det norrøne Ulfrekt, senere Ulvrek - "ulvens hersker / sterk hersker". Wulfric er et gammelt engelsk navn. Ulrika var svensk dronningnavn, Ulrika Eleonora (1688 - 1741). Rikke og Ulla er nyere kortformer.

Dagen i dag er 23. mars, og da er det Gerd og Gerda som har navnedag. Kommer fra det norrøne Gerdr, og hunkjønnsformen av mannsnavnet Gardarr, også alminnelig gårdsnavn. Derav det nordiske Gard. Betydningen er gjerde, vern og gård, og tilsvarer det russiske gorod. Feks. Novgorod ("ny gård"). Gerdr / Gjerd var også guden Frøys hustru, i poesien betegnelse for kvinne. Gerd brukt på Island før år 1000. I Norge ikke før på 1700-tallet. Gerda er en senere sideform, bl.a. kjent fra H. C. Andersens "Snedronningen" fra 1844, som også ble motenavn i sverige på denne tid.

Paula og Pauline har navnedag 22. mars. Begge pikenavn er dannet av Paul og Paulus. Det siste er romersk familienavn fra adjektivene pavus (ung) eller paulus (liten, den lille), et navn som apostelen Saul fra Tarsus tok etter sin omvendelse. St. Paula fra Roma (347 - 440) grunnla flere klostre i Betlehem. Pilegrimer fra Europa bragte navnet hjem. Kjent i Norge fra midten av 1800-tallet. Pauline og Paulina har vært meste brukt i Sverige. Varianter: Paola, Paulette og Polly.

21. mars er dagen til Bent, Bengt og Bendik. Dette er nordiske former av det latinske Benedictus (velsignet), og ble brukt i Norden allerede i det 12. århundre. Det er også skrevet Bendiks og Benedikt (brødrene Benedikt og Eirik i Inges saga, riddervisen "Bendik og Årolilja"). Benedikt er navn på 16 paver.

I dag (20. mars) er det Joakim og Kim som har navnedag. Opprinnelsen til Joakim er det hebraiske Jehojachim (Jahve/Gud vil opprette). Jojakim het en konge i Jerusalem (2. Kongenes bok 23, 34 - 37). Jomfru Marias far skal ha hatt navnet Joakim. Brukt i Norge fra 1400-tallet. Varianter: Jokum, Akkim, Giachimo, svensk kjæleform Jocke. Kim er både kortform av Joakim, variant av det keltiske Kimball og fra den engelske hersker Cymbeline (død 42), "høy, mektig". Kim er også et vanlig navn i sørøst-Asia (betyr gull/gylden). Kiplings roman "Kim" fra 1901 har bidratt til navnets popularitet i Europa.

19. mars er Josefine og Josefs dag. Josef er hebraisk (Yosauf) og skal bety "måtte Herren forøke", dvs. ett barn til. Fra 1. Mosebok, 30,24: "så kalte hun (Rakel) ham Josef og sa: Herren tillegge meg en annen sønn". Navnet er brukt i Norge fra slutten av 1200-tallet, på Island tidligere. Hunnkjønnsformene Josefine og Josefa er dannet senere, populært etter keiser Napoleon 1.s hustru Joséphine de Beaharnais (1763 - 1814). Kortformer: José, Joe, Guiseppe, Yosef.

I dag er det 18. mars, og Edvard og Aleksander sin dag. Edvard - angelsaksisk Eadward kommer fra gammelengelsk ead (rikdom) og weard (vokter, vakter), altså "vokter av rikdom". Tilsvarer det norrøne Jatvardr, som fra 1300-tallet ble Jedvard og Jetvard, i dialekter ofte Edevart (bl.a. i flere Hamsun-romaner). Aleksander, gresk Glexandros, kommer fra alexo (vokte, forsvare) og anér, genitiv andros (mann, menneske). Altså "mannens verge" eller "forsvarer mennesket". Døpenavn i Norge fra 1300-tallet. Sander er tysk og norsk kortform fra 1700-årene, Alex er fra nyere tid. Alexis er gammelt gresk mannsnavn, senere også oppfattet som kvinnenavn. Hunnkjønnsformer: Alexandra, Sandra. Aleksander den store 356 - 323 f.kr. Alexander Kielland 1849 - 1906.

17. mars er Gjertruds og Trudes dag. Gjertrud kommer fra det norrøne Gewirthrudr, sammensatt av geirr (spyd) og thrudugr (sterk). Gammeltysk form Gertrud, populært etter helgenen St. Gertrud av Nivelles. Navnet er kjent i Norge fra år 1000. Datter til Erling Skjalgsson het Gertrud. Trude og Drude er kortformer, kjent i flere hundre år. Trudr het datter til Tor, eller synonym for kvinne i norrøn poesi.

Det er blitt 16. mars, og det er Gudny og Gudmund sin dag. Gudny (Gunni, Guni) er sammensatt av Gud- og det gammelnorske nyr, altså "Guds nykomne". Først kjent på Island, i Oslo 1447 skrevet Gudni. Dansk middelalderform er Guthni. Gudmund er kjent på Island så tidlig som i det 9. århundre, sammensatt av Gud- og mund eller mundr. Det angelsaksiske mund betyr vern, mens det norrøne mundr vil si gave, medgift. Betydningen blir da enten "vernet av Gud" (Janzen) eller "gudegave" (Vågslid). Navnedag etter biskop Gudmund Aresson i Holar, Island, død 16. mars 1237. Han hadde vært biskop i 36 år.

I dag er det 15. mars, og dagen til Christel og Christer. Christel (Chrissie, Cristi, Kriss, Chrystal) er både en skotsk form av Christine og tysk diminutiv (Kristel) av Kristine. Alle varianter kommer fra hunkjønnsformen av det latinske Christianus (kristen), som er fra gresk Christos (den salvede). I Norge er Christel blitt populært de siste 20 - 30 år. Guttenavnet Christer er svensk form, kjent fra det 5. århundre. Særlig benyttet innen adelen, men utbredt fra 1950-årene.

14. mars er Mathilde og Mette sin dag. Mathilde kommer fra gammeltysk Mathilt, sammensatt av macht (styrke gir makt) og hilt, som tilsvarer det norrøne hildr (strid og navn på valkyrje). Kan gjerne oppfates som "sterk stridsmøy"; har samme betydning som Magnhild. Gårdsnavnet Maktildarud fra 14. århundre i Østfold, nå Makrelrød. Mette er kortform for Mathilt (Mathilde), dessuten er det dansk diminutiv av Margaretha - har vært brukt i Norge fra det 15. århundre og fikk sin renessanse fra 18930-årene. Metta er svensk, og Maud er engelsk kortform.

13 mars har Greta og Grete navnedag.

Gro og Gregor har navnedag 12. mars. Gro fra norrønt Groa, av verbet groa (gro, vokse, grødes). En teori er at det keltiske gruach (kvinne) kan ha vært påvirkning. Groa het datter til Torstein Raud, under Torfinn jarls styre på Orknøyene ca. 1020. Gregor (Greger, Gregers, engelsk Gregory) er en forkortelse av det opprinnelige greske Gregorios (den våkende / årvåkne), kjent i Norge fra det 12. århundre. Gregorius Dagsson i Kong Inges saga.

11. mars er Tales og Edvins dag. Tale (Adala, Adele, Taletta) er et pikenavn, opprinnelig fra tysk i det 14. århundre. Navnet er en sammentrekning av helgennavnet St. Anhelt, eller en form av Adelhed (høyreist og lys). Tale i Olav Duuns "Medmenneske". Edvin kommer fra gammelengelsk ead(lg), dvs. glad / rik, og wine, som betyr venn, altså "glad / rik venn". Byen Edinburgh menes å være oppkalt etter den første kristne konge i Northumbria, St. Edwin, død 633. Edvin tilsvarer det norrøne Audun (Augun), sammensatt av audr (lykke / rikdom) og vinr (venn).

I dag er det 10. mars, og Edel og Edle sin dag. Edel er tysk og kortform av navn med forleddet Edel eller Adel, og opprinnelsen er det gammeltyske athal (adelig, av høy byrd). Eksempelvis Adela, Adelheid, Adeline, det siste populært etter Lord Byrons dikt om Don Juan: "Sweet Adeline, amidst the gay world's hum...". Edle og Edla er varianter. En kvinne ved navn Edla, datter av en jarl i Vendland (Nord-Tyskland), er nevnt i kongesagaene

9. mars er Sverres og Sindres dag. Sverre, oprinnelig Sverrir, var kjent på Island allerede på 1100-tallet. Først et klengenavn - det gammelnordiske sverra (svirre, hvirvle rundt) og var betegnelse på en villbasse. Kong Sverre Sigurdsson (ca. 1150-1202) og sønnesønnen hans, junker Sverre Håkonsson (død 1260). Navnedag etter kong Sverre. Sindre var først et tilnavn, men kjent som døpenavn fra begynnelsen av 1500-tallet i Norge. Norrønt sindra vil si gnistre, og navnet kan oppfattes som betegnelse på en med livlig temperament.

På kvinnedagen (8. mars) er det Beate, Betty og Bettina som har navnedag. Beate stammer fra det latinske Beatus (lykkelig, salig). Engelsk Beata, assosiert med Beata Virgo - den velsignede jomfru Maria. Navnet kan spores tilbake til 1700-tallet, lite brukt i Norge. Betty er engelsk diminutiv av Elizabeth, fra hebraisk Elisjeba (hun som ærer Gud). I bibelen finnes Elisjeba først som Arons hustru (2. Mosebok, 6:23). I Norge finnes Betty fra midten av 1800-tallet. Varianter: Bet, Betsy. Bettina kommer også i utgangspunktet fra Elizabeth, men via italisenk hvor det ble utvidet til Bettina.

7. mars er navnedagen til Arild og Are. Arild er dansk form av det gammeltyske Arnoald (-vald), som betyr "høvding som har ørnens styrke" eller "har makt over ørnen". Det gammeldanske Areld betyr "før tiden", norrønt ar alda , dvs. "de eldste tider", og uttrykket "fra arilds tid" har ingenting med mannsnavnet å gjøre. Islandsk form er Ari, kjent fra før år 1000. Are er kortform av navn på Ar- eller Arn-, eller nordisk form av Ari (ørn). Ofte brukt i vikingetiden, så sjeldent i flere hundre år, før det igjen blir vanlig i 1960-årene (Are Einarsson - Inges saga, Are Torgeirsson 1167, Are prest Torgilsson - Olav den helliges saga).

Det er 6. mars og dagen til Annfrid og Andor. Annfrid er en variant av Arnfrid, som består av Arn (ørn) og fridr (vakker, ven). Navnet har gammel tradisjon på Island, det er kjent fra 800-tallet. Andor kommer fra det norrøne Arntorr, sammensatt av Arn (ørn) og torr (guden Tor), altså "guden Tors ørn". Det ble etterhvert vanlig med Arnorr på Island og Andor i Norge (Arnor Jarleskald i bl.a. Olav den helliges saga).

5. mars er det Patricia og Patricks dag. Patricia er hunnkjønnsform av Patrick, først tatt i bruk i 20. århundre. Patrick er irsk, hentet fra det latinske Patricius, adelsmann. Engelsk skrivemåte er Patrick. St. Patrick er Irlands apostel og skytshelgen (389-461).

Ada og Adrian har navnedag 4. mars. Ada er hebraisk og betyr sannsynligvis ynde, skjønnhet. Esaus hustru het Ada (1. Mosebok 36, 2). Kan også være kortform av navn med forleddet Adel. Adrian er latin "fra byen Hadria". Hadrianus - romersk keiser, død år 138. Hadrian - martyr år 304.

3. mars er navnedagen til Gunnveig og Gunnbjørg. Gunn er norrønt for strid, mens veig kan komme fra verbet vigja (vie,vigsle) eller substantivet ve (hus, hjem). På Gol fantes gårdsnavnet Gunnwiggaard. Den svenske varianten er Gunvig. Gunnbjørg (Gunborg) har vært brukt i Norge siden det 14. århundre. Siste ledd kommer av bjorg (berging, hjelp).

Erna og Ernst har navnedag 2. mars. Erna er kortform av det franske Ernestine, hunnkjønnsform av det gamle tyske mannsnavnet Ernst. Ernst kommer av Ernust (gml. tysk - alvorlig), som ble bragt til England i det 18. århundre av hannoveranske konger, og skrives Ernst og Earnest. Erna finnes også i den eldre Edda, hun er datter av Hersir i "Rigsdula", navnet kan bety "den raske" (gml. norsk - ern - rask, sprek). Kjente navn: Ernest Hemingway, Ernst Rolf, Ernst Diesen, Ernst Orvil.

1. mars er Audny og Auduns dag. Audny er sammensatt av audr (lykke, rikdom) og vinr (venn). Audr var også navn på en jotun, og audvinr var den norrøne betegnelsen på en gavmild venn. Audun var alminnelig alledered på 100-tallet, og er språklig i familie med det angelsaksiske Eadwin, Edwin. I norrøn litteratur Augun og gårdsnavnet Augunarstadir, i dag Onstad. Varianter: Auden, Auen, Audvin.